Om Svalbard og Longyearbyen
Svalbard er en norsk arktisk øygruppe på toppen av verden med uendelige områder med uberørt og rå villmark. Svalbard består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde. Spitsbergen er den største øyen på øygruppen, hvor Newtontoppen er det høyeste fjellet, 1713 moh.
Om Svalbard
Svalbardi betyr bokstavelig talt «landet med de kalde strender». Svalbarði fundinn ble nevnt i tradisjonelle islandske regnskaper datert til 1194. Imidlertid vil vi aldri vite sikkert om denne omtalen refererer til funnet av Svalbard eller et annet landområde med kalde kyster.
Den første ubestridte oppdagelsen av øygruppen var en ekspedisjon ledet av den nederlandske oppdageren Willem Barentsz i 1596, hvor han kalte den største øya Spitsbergen («spissede fjell» på nederlandsk) etter fjellene på vestsiden av øya.
Befolkning
Svalbards befolkning er på ca. 2650 personer, hvorav hoveddelen bor i Longyearbyen, som er administrasjonssenter for øygruppen. I tillegg finnes det et russisk gruvesamfunn i Barentsburg, et forskningssamfunn i Ny-Ålesund, og et fåtall mennesker som bor i Pyramiden, Svea, i Hornsund, på Bjørnøya og Hopen. Alle bosetningene ligger på øya Spitsbergen, med unntak av de meteorologiske stasjonene på Bjørnøya og Hopen. I Longyearbyen bor ca. 2100 personer, fra over 50 nasjoner. Hovedandelen er norsk, og de største utenlandske gruppene er thailendere, svensker og russere. Gjennomsnittstiden "fastboende" er på Svalbard er 7 år, og ved inngangen til 2016 hadde en fjerdedel av befolkningen bodd her i mer enn 10 år. Svalbards befolkning er ung, og sammenlignet med fastlandet er det en klar overvekt av personer i aldersgruppen 25 - 49. Få er over 70.
Longyearbyen
Longyearbyen, det administrative hovedsetet på Svalbard, er en liten norsk metropol med 2400 innbyggere fra nesten 53 nasjoner. Den lille arktiske byen er bebodd av naturglade mennesker som lever i tett samhold under tøffe klimatiske forhold, med den høyarktiske villmarken på dørstokken. Byen er selve inngangsporten til naturopplevelsene og utgangspunktet for de fleste eventyr på Svalbard. Her begynner villmarka midt i byen, og den tar aldri slutt!
Det er også andre ting med Longyearbyen som kan virke noe "merkelig" for besøkende:
I sentrum finnes det for eksempel egne "veier" for snøscootere
Vi har bare en dagligvarebutikk!
Vi er vant til å ha reinsdyr som nærmeste nabo.
Vi tar fortsatt av oss skoene på hoteller og restauranter, en tradisjon som har oppstått ut fra gamle dagers kullstøv-problem.
All infrastruktur etter gruvedriften er vernet, og står som surrealistiske monumenter i og omkring byen.
Gatene i Longyearbyen har ikke ordentlige navn, men nummer.
Det er universitet med 300 studenter, hvor alle må lære seg å bruke skytevåpen. Ikke sjelden ser vi hvaler svømme i fjorden fra stuevinduet.
Midnattssol, klima og temperatur
Øygruppen har et arktisk klima, men med betydelig høyere temperaturer enn andre områder på samme breddegrad, grunnet hyppige lavtrykkspassasjer og det varme Atlanterhavsvannet. Fjordene på vestsiden av Spitsbergen er i dag isfrie store deler av vinteren, men møter du på folk som har vært her i siden tidenes morgen, kan de fortelle historier om da man kunne gå til fots fra Longyearbyen til Pyramiden eller Barentsburg. Middeltemperaturen er -16 grader i januar, og +6 i juli, og det er generelt lite nedbør i Longyearbyen (selv om det kan være nok av ruskevær!). Ved kysten går permafrostlaget 100 meter ned i bakken, og sommerstid tiner kun den øverste meteren med jordsmonn. Store deler av året er preget av enten mørketid eller midnattssol, og det setter et spennende preg på naturopplevelsene. Longyearbyen har midnattssol fra 20. april til 23. august, og mørketid fra 26. oktober til 15. februar.
Dyreliv
Isbjørn er kanskje det dyret de fleste forbinder med Svalbard, men det finnes flere andre dyr som også kaller Svalbard for hjem: hvalross, grønlandssel, ringsel, steinkobbe, hvithval, grønlandshval, narhval, Svalbardrype, polarrev og Svalbardrein. Svalbardreinen er genetisk forskjellig fra andre underarter av reinsdyr. Den har kortere bein og kan ha et inntil 10 cm tykt fettlag på kroppen. Farvannene rundt Svalbard er næringsrike, og sommerstid kommer det store mengder sjøfugl til øygruppen. Det finnes syv nasjonalparker og 23 naturreservat som dekker to tredeler av øygruppen, og dette beskytter i stor grad den urørte og veldig skjøre naturen som preger Svalbard.
Turisme på Svalbard
Turismen på øya har like lang fartstid som kullindustrien. De første turistene som kom til Svalbard var rike europeere som dro på jakt og skrev bøker om det, og deres formidling banet veien for cruiseturismen på øygruppa. 1 1896, tre år etter at han grunnla Vesteraalens Dampskibselskap (som senere ble til Hurtigruten), startet Richard With “Sportsruten” som gikk fra Hammerfest til Svalbard. Samme år satte selskapet opp et hotell med plass til 30 gjester. Dette ble brent ned av tyskerne i 1943, men det rakk å legge grunnlaget for turisme i Longyearbyen. Den kommersielle satsingen på turisme og reiseliv i Longyearbyen startet på begynnelsen av 1900-tallet, og siden den gang har reiselivet vært i kraftig vekst. Antall årsverk i reiselivet er mellom 450 - 500, og det er i dag en av tre hovednæringer på Svalbard. I 2015 var det 130 000 gjestedøgn, i underkant av 65% nordmenn.
Hvordan reise til svalbard
I 1975 åpnet Svalbard Lufthavn Longyear og gjorde Svalbard tilgjengelig året rundt. I dag flyr både SAS og Norwegian til Longyearbyen.
